Vær god i matte

Forfatter: Judy Howell
Opprettelsesdato: 27 Juli 2021
Oppdater Dato: 23 Juni 2024
Anonim
William Black & Matte - Take Me (feat. RUNN)
Video: William Black & Matte - Take Me (feat. RUNN)

Innhold

Mange føler at de er naturlig dårlige i matte og ikke klarer å gjøre noen forbedringer på det området. Det er rett og slett ikke riktig. Studier viser at det å være god i matte er mer et spørsmål om hardt arbeid enn medfødte talenter (om ikke mer). Du kan bli god i matte bare gjennom dedikasjon. Ta deg tid hver dag til å trene matematikk til du begynner å forstå konseptene. Hvis du trenger hjelp, finn den. En veileder, lærer eller til og med noen som bare er god i matte, kan hjelpe deg med å perfeksjonere ferdighetene dine. Du bør også jobbe med å utvikle en sunn holdning til matematikk. Mange mennesker har en defaitistisk holdning til emnet og er raske til å tenke: "Jeg er ikke god i matte akkurat nå, så det blir jeg aldri." Forstå at dette ikke er tilfelle. De fleste kan bli bedre i matte bare fra litt ekstra arbeid.

Å trå

Del 1 av 3: Å trene matematikk

  1. Studer i et miljø uten distraksjoner. Hvis du ikke er god i matte, må du sørge for at du kan studere i et miljø der du kan konsentrere deg. Før du setter deg ned for å øve, finn et sted uten stimuli for å distrahere deg.
    • Finn et sted hvor det ikke er mye støy eller hvor det er urolig. En stille kaffebar kan være passende, eller ved et skrivebord på soverommet ditt.
    • Minimer distraksjoner. Gå av internett og legg bort telefonen.
    • Hvis du liker å lytte til musikk mens du studerer, velger du instrumentalmusikk. Musikk med tekster eller veldig høy musikk kan være distraherende når du studerer.
  2. Ta deg tid til å øve hver dag. Det er ingen reell hemmelighet å bli god i matte. Det hele kommer ned på dedikasjon. Hvis du vil ha høyere karakter i matematikk, er hardt arbeid nøkkelen. Du må øve hver dag til du begynner å forstå de underliggende begrepene bak matematikk.
    • Hold deg til en tidsplan. Se hvor du kan få litt studietid inn i hver dag. Kanskje du vanligvis har litt tid tidlig på kvelden. Du kan planlegge å studere fra 6 til 7 hver kveld etter middagen.
    • Foretrekker ikke å studere i timevis. Dette kan føre til stress. Studer i omtrent en time hver natt.
  3. Lær logikken og prosedyrene som er involvert i å løse et matematisk problem. Matematikk er sekvensiell. Mange føler at de må huske konsepter og formler, eller visualisere svaret i hodet, før de kan begynne det. Dette er ikke produktivt. I stedet bør du prøve å forstå begrepene bak matematikk. Å vite hvordan og hvorfor en ligning fungerer, vil gjøre det lettere for deg å huske på et øyeblikk.
    • Mye matematikkteori kan virke komplisert, men med litt arbeid kan du oppdage det selv. Ikke nøl med å stille spørsmål under matematikk. Hvorfor fungerer Pythagoras teorem? Hva er logikken bak en firkantlig ligning?
    • Å forstå de underliggende begrepene er mye mer produktivt enn å bare huske dem alle. Hvis du forstår noe godt, blir det lettere å jobbe med. Du er bedre rustet til å sjekke svaret ditt hvis du forstår hvorfor en ligning gir mening.
  4. Tren et problem trinn for trinn. Hvis du holder på med matte, vil du se hvordan du kan finne ut svaret. I stedet for å planlegge på forhånd hvordan du får svaret, er det bare å beregne ligningen trinn for trinn. Ikke tenk fremover, ta det sakte slik at du kan se svaret utfolde seg.
    • Hvis du må dele først, er det bare å fokusere på deling. Hvis du trenger å legge til etter det, må du fokusere på å legge til.
    • Når du har løst problemet, kan du gå gjennom hele prosessen og se det. Prøv å forstå hvorfor og hvordan prosessen fungerer.
  5. Gjennomgå feil svar nøye. Du kan lære mye av feilene dine i matematikk. Når du oppdager at du har gitt feil svar, sjekk hva du har gjort. Hvor og hvordan gikk det galt? Prøv å beregne problemet igjen, og finn ut hvordan du får riktig svar.
    • Det er viktig at du skriver ned trinnene du tar for å løse matteproblemer. Skriv ned med en penn, linje for linje, trinnene du tok for å løse et problem. På denne måten kan du sjekke arbeidet ditt og finne ut hvor du ofte gjør feil når du gjør en feil.
  6. Sjekk svarene dine. Vis beregningen etter å ha fullført en ligning. Sjekk nøye om du har beregnet alt riktig og brukt riktig metode. Hvis du sjekker etterpå om du har fått svaret riktig, er det mer sannsynlig at du besto hvis du sjekket svarene nøye. Dette vil også hjelpe deg å bli vant til å sjekke svarene dine, noe som kan forbedre karakterene dine for tester.
    • Å sjekke svarene dine kan også hjelpe deg med å forstå de underliggende matematiske teoriene bedre.

Del 2 av 3: Be om hjelp og råd

  1. La en annen person sjekke arbeidet ditt. Hvis du kjenner noen som er flinke i matematikk, kan du be vedkommende sjekke arbeidet ditt når du er ferdig. Du kan be en forelder om hjelp, en veileder du har ansatt, eller en venn eller et familiemedlem som er god i matte.
    • Hvis du synes det hele er veldig forvirrende, finn noen med mye tålmodighet som kan forklare godt. Fetteren din kan være god i matte, men han kan være utålmodig og kritisk. Kanskje han vil være frekk mot deg hvis du ikke forstår noe. Spør heller søsteren din, som vanligvis holder seg rolig.
    • Ikke vær sjenert når du ber om hjelp. Det kan ta lang tid å forbedre matteferdighetene dine, og hvem som helst kan bruke litt hjelp til det.
  2. Registrer deg for et online kurs. Hvis du prøver å forbedre matteferdighetene dine utenfor skolen, kan du også prøve et online kurs. Universiteter som Kaplan tilbyr en rekke online kurs, og mange universiteter har forelesninger online som studentene kan ta på avstand.
    • Noen skoler tilbyr visse deler av et kurs, for eksempel PowerPoint-presentasjoner og innspilte forelesninger, gratis online.
    • Du kan også finne ut om det er forelesninger ved et universitet du kan delta på. Hvis penger er et problem, kan det å delta på et foredrag (som revisor) gi deg kunnskap uten kostnad.
  3. Gå til skolens ressurssenter, hvis det er noe. Hvis du fortsatt studerer, kan skolen eller universitetet ditt ha et ressurssenter for matematikk. Mange studiesteder har et senter der studentene kan gå på en-til-en-matematikkundervisning. Sjekk om det er et mattesenter på skolen din. Bruk i så fall den.
    • Hvis skolen din ikke har et hjelpesenter, kan det ha et mer generelt hjelpesenter, der du kan få hjelp til en rekke emner.
    • du kan sjekke om læreren din gir økter der fagstoffet gjentas. Hvis du ikke forstår et bestemt tema godt, kan en lærerevalueringsøkt hjelpe deg med å forstå det emnet bedre.
  4. Prøv å hjelpe noen andre. Noen ganger kan det å forklare et konsept til en annen person hjelpe dem å forstå det bedre selv. Når du endelig begynner å ta matematikktimer og en venn sliter med deler av det, kan du tilby å hjelpe ham eller henne. Du kan også danne en studiegruppe. Hvis noen ikke forstår noe, kan du tilby å hjelpe.
    • Når du hjelper noen, så forklar emnet så tydelig som mulig. I tillegg til prosessen, forklar hvorfor den fungerer.
    • Hvis du begynner å føle deg særlig trygg på matteferdighetene dine, kan du begynne å jobbe som privatlærer for folk på et lavere nivå. Å forklare matematikk for andre kan bidra til å forbedre dine matteferdigheter.
  5. Be læreren din om hjelp. De fleste lærere vil oppmuntre elevene. Hvis du vil bli bedre i matte, ikke nøl med å be læreren din om hjelp. Han eller hun kan være i stand til å gi deg personlig oppmerksomhet og gjennomgå øvelser med deg etter timen.
    • Ikke føl deg mindre for å be om hjelp. Mange synes det er vanskelig å matte, og læreren din har sannsynligvis taklet studenter som har slitt med det før. Læreren din vil at du skal bestå.
    • Vær tydelig når du ber om hjelp og forklar problemet tydelig. Ikke si "Jeg skjønner det ikke." I stedet si: "Jeg forstår alt til kapittel tre, men polynomer er veldig forvirrende for meg."
  6. Ansett en veileder. Hvis du føler at du trenger mye personlig oppmerksomhet, bør du vurdere å ansette en veileder. En veileder kan gå gjennom oppgaver med deg flere ganger i uken. En god veileder kan hjelpe deg med matematikk, slik at du bedre kan forstå faget som helhet.
    • Hvis du har en lærevansker som påvirker matteferdighetene dine, for eksempel dysleksi, kan du se om du kan finne en veileder som jobber spesifikt med studenter med funksjonsnedsettelser. Nasjonale organisasjoner relatert til din funksjonshemming vet kanskje om en veileder i nærheten av deg. Legen din kan også være i stand til å utnevne en passende veileder for deg.

Del 3 av 3: Dyrke riktig tankesett

  1. Ha en positiv holdning til matematikk. Mange saboterer sine egne matteferdigheter ved å overbevise seg selv om at de ikke kan. Hvis du har problemer med matematikk på videregående skole, høyskole eller på et annet tidspunkt i utdannelsen din, kan du tro at du ikke er god til matte og bare ikke kan gjøre det. En positiv holdning kan hjelpe deg å holde deg motivert og entusiastisk når du prøver å forbedre matteferdighetene dine.
    • Hvis du har en dårlig holdning, er det lett å bli frustrert. Hvis du antar at du er dårlig i matte, vil du snart begynne å se på en feil som en bekreftelse på denne antagelsen. Du kan tenke for deg selv: "Jeg visste at jeg ikke var god til dette. Hva er poenget?"
    • Start med riktig holdning. Hvis du sliter med matematikk akkurat nå, ikke tenk "Jeg er dårlig i matte." I stedet tenker du for deg selv: "Jeg har ikke tatt meg nok tid til å trene matematikk, så jeg lærer fremdeles. Med litt hardt arbeid vet jeg at jeg kan forbedre ferdighetene mine."
  2. Avvis tanken om at du ville være naturlig dårlig i matte. Mange overbeviser seg selv om at de ikke har noe talent for matematikk. Dette kan gjøre en person mindre motivert for å gjøre det arbeidet som er nødvendig for å forbedre seg selv. Forstå det er en myte at mennesker har en naturlig evne til matematikk. Studier viser at alle kan lære matte med litt innsats.
    • Noen mennesker har et medfødt talent for matematikk. Dette kan hjelpe dem med å bygge et forsprang tidlig, og de kan lære det litt raskere på barneskolen. Imidlertid indikerer de fleste studier at hardt arbeid kan forbedre matteferdighetene dine like mye som predisposisjon. Faktisk kan hardt arbeid lønne seg mer på sikt enn medfødte talenter.
    • Det er læringsvansker, som dyscalculia, som kan påvirke din evne til å gjøre matte. Men selv med en funksjonshemming kan du forbedre matteferdighetene dine med praksis og riktig behandling. Ikke bli motløs. Du er ikke dårlig i matte. Du trenger bare å øve.
  3. Ta matematikk på alvor. En annen grunn til at folk sliter med matte er at de ikke tar det på alvor. De føler at det er greit å være dårlig i matte, eller tuller med det. Selv om du ikke skal ha det dårlig fordi du har problemer med matematikk, bør du ta det på alvor som et emne.
    • Matematikk kan hjelpe deg med dine kognitive ferdigheter, og mental aritmetikk kan gjøre hverdagen din mindre stressende.
    • I stedet for å legge den til side, omfavne matematikk. Å være god i matte kan gi deg mye.
  4. Hold deg motivert. Øvelse er egentlig den eneste måten å forbedre matteferdighetene dine i det lange løp. Det er virkelig ikke noe magisk triks som vil forbedre dine ferdigheter akkurat slik. Du trenger bare å være motivert. Fortsett studiene og be om hjelp om nødvendig. Med litt tid og dedikasjon kan du også bli matteekspert.

Tips

  • Ikke vær sjenert når du stiller spørsmål når du ikke forstår noe. Alle stiller spørsmål.
  • Ikke vent til siste øyeblikk med å studere for en test. Studer litt hver dag.
  • Ta den tiden du trenger. Det kan ta litt tid å løse et vanskelig problem.