Hvordan skrive en dialog

Video: Å skrive som en student, kursvideo 3/3

Innhold

Trinn
Del 1 av 3: Utforske dialog
Del 2 av 3: Skrive en dialog
Del 3 av 3: Kontroll av dialogen
Tips
Advarsler

Dialog er en integrert del av enhver historie, og forfattere har en tendens til å strebe etter å sikre at dialoger i historier, bøker, skuespill og filmer høres naturlig ut, som om samtalen finner sted i det virkelige liv. Forfattere bruker ofte dialog for å formidle informasjon til leserne på en måte som er interessant og engasjerende for dem. Skriv dialogen, forstå karakterene dine, prøv å holde den enkel og tydelig, og les dem høyt for å sikre at dialogen høres naturlig ut.

Trinn

Del 1 av 3: Utforske dialog

1 Vær oppmerksom på virkelige samtaler. Lytt til hvordan folk snakker til hverandre og bruk det i dialogen din, så høres det ut på ordentlig. Du vil sikkert legge merke til at vi alle kommuniserer med forskjellige mennesker på forskjellige måter, og dette punktet bør tas i betraktning når du setter deg ned for å jobbe.
- Ikke bruk deler av samtalen som er vanskelige å oversette. For eksempel trenger ikke "hei" og "farvel" skrives hele tiden. Noen samtaler kan starte midt i samtalen.
2 Les gode dialoger av god kvalitet. For å utvikle en følelse av språk generelt og dialog spesielt, må du lese bøker og se filmer som har virkelig dialog av høy kvalitet. Les, analyser og trekk konklusjoner.
- Se etter verk av de forfatterne som ble anerkjent som mester i dialog, under hvis penn realistiske, mangefasetterte og levende dialoger ble født og blir født.
- Det vil ikke være overflødig å jobbe med manus og skuespill, noe som er forståelig - alt dette er bokstavelig talt bundet, implisert i dialoger. Noen forfattere har gjort nettopp det!
3 Utvid karakterene dine fullt ut. Hva må gjøres før du putter ord i munnen på helter? Det er riktig, forstå dem ut og inn. Du, forfatteren, trenger å kjenne karakterens måte å snakke på, samt alle funksjonene som er knyttet til den.
- Alder, kjønn, utdannelse, religion, tonefall påvirker alle talen. Du forstår at en jente fra en liten monotown, tapt i Sibir, vil snakke på en helt annen måte enn, for eksempel, sønnen til en fremtredende partileder ville snakke.
- Gi hver karakter en særegen stemme. Ikke alle karakterene dine snakker med de samme ordene og taleteknikkene. La hver (minst alle viktige) karakterer høres annerledes ut!
4 Lær å unngå å skrive usannsynlige dialoger. De vil selvfølgelig ikke "drepe" historien din, men de kan fremmedgjøre leseren. Som forfatter streber du etter å ha en radikalt annen effekt på leseren, ikke sant? Ja, vi vil ikke krangle, noen ganger er det til og med nødvendig å tro at det er usannsynlig dialog - men veldig, veldig sjelden.
- Hva, hvis generelt, er denne veldig "usannsynlige dialogen"? Det er enkelt: en dialog bygget på malfraser i henhold til åpenbare mønstre. Her er et eksempel: "Hei Masha, du ser trist ut," sa Vanya. "Ja, Vanya, i dag er jeg trist. Vil du, Vanya, finne ut hvorfor jeg er trist?" "Ja, Masha, jeg vil gjerne vite hvorfor du er trist i dag." "Jeg er trist fordi hunden min er syk, noe som minner meg om at min far døde under mystiske omstendigheter for to år siden."
- Forferdelig, ikke sant? Hvordan fikse det? Ja, i hvert fall slik: "Mos, skjedde det noe?" Spurte Vanya. Masha trakk på skuldrene uten å ta det fraværende blikket fra vinduet. "Hunden min er syk. Ingen vet hva som skjedde med ham." "Jeg sympatiserer selvfølgelig, men ... Mos, hunden er allerede gammel. Kanskje alder?" Masha holdt hendene. "Du vet ... bare ... legene ville si." "Veterinærer?" Vanya korrigerte det. "Ja. Sånn."
- Hvorfor er det andre alternativet bedre enn det første? Han oversetter ikke leseren rett til Mashinas tanker om hennes avdøde far, han lar historien utfolde seg gradvis, noe som er spesielt merkbart i øyeblikket av Mashinas tunge om veterinærer.
- Hvor spør du, er upålitelige dialoger passende? Å, svaret vil overraske deg. I Ringenes Herre... Ja, dialogene der er noen ganger veldig realistiske - spesielt i de øyeblikkene hvor hobbittene snakker, men hvis det generelt er, høres dialogene der veldig sublime og usannsynlige ut. Hva er hemmeligheten bak suksess (veldig kontroversiell, forresten, ifølge mange mennesker)? Det faktum at denne fortellerstilen er karakteristisk for de gamle eposene som ligger til grunn for engelsk kultur - som den samme Beowulf.

Del 2 av 3: Skrive en dialog

1 Hold dialogen enkel. Bruk "han sa" eller "hun svarte" i stedet for grandiloquent fraser som "han protesterte" eller "hun utbrøt." Du vil ikke at karakterene dine skal kommunisere med uvanlige ord og uttrykk, gjør du? "She / a said / a" -formatet distraherer ikke leseren fra teksten ennå.
- Selvfølgelig er det ingenting galt med å endre disse verbene fra tid til annen til mer passende - "avbrutt", "ropte", "hvisket" og så videre. Men, vi understreker, bare fra tid til annen og fra sted til sted.
2 Utvikle handlingen ved hjelp av dialog. Den må formidle informasjon til leseren eller seeren. Egentlig er dialog et fantastisk verktøy som lar forfatteren formidle utviklingstrekkene til en karakters karakter eller litt informasjon om helten, som ellers ville ha gått ubemerket hen av leserne.
- Du bør ikke være for oppmerksom på små dialoger om trivielle temaer som været, selv om vi gjør dem ganske ofte i virkeligheten. Denne typen dialog er passende i ett tilfelle - når du trenger å øke spenningen i scenen.For eksempel trenger den første helten spesifikk informasjon fra den andre helten, men den andre insisterer på overholdelse av formaliteter og spør sakte, sakte den første om været, helse, forretninger, særegenhetene ved å plante poteter i leirjord og bensinpriser. Generelt får leserne dine til å spenne seg i påvente av det mest interessante.
- Dialogen må ha et mål, ellers kan den ikke være det. Spør deg alltid om hvorfor du skriver en dialog, hva den vil tilføre historien, hva leseren vil lære av den. Hvis du ikke har svaret på disse spørsmålene, trenger du ikke denne dialogen.
3 Ikke gjør dialog til en informasjonsdump. Forøvrig er dette et vanlig problem. Det kan virke for deg at det ikke er noen bedre måte å formidle viss informasjon til leseren enn å dumpe den på ham i en dialog på en gang i ett stykke. Det virker bare for deg, tro meg! Innimellom bør bakgrunnsinformasjon også finnes i teksten!
- Her er et eksempel på hvordan du ikke trenger å skrive: Masha snudde seg til Vanya og sa: "Å, Vanya, husker du at da min far døde en mystisk død, ble hele familien min sparket ut av huset av min ondskap tante Agatha? " "Jeg husker det, Masha! Du var bare 12 år gammel, og du måtte forlate skolen for å hjelpe familien din til å klare seg."
- Hvordan kan dette fikses? Vel, i hvert fall på denne måten: Masha snudde seg til Vanya, ansiktet hennes hadde en grim grimase. "Tante Agatha ringte i dag." Vanya ble overrasket. "Er det den som sparket deg ut av ditt eget hus? Og hva ville hun?" "Jeg aner ikke. Det er sant at hun mumlet noe om min fars død ..." "Noe?" Vanya løftet et øyenbryn. "Det virker som om faren hennes ble hjulpet til å dø."
4 Ikke glem konteksten. Samtaler, spesielt innen skjønnlitteratur, er mangefasetterte (eller flerlags, avhengig av hvordan du ser ut). Siden mer enn én hendelse skjer samtidig, må du gjenspeile alt dette.
- Det er flere måter til din tjeneste på en gang. La oss si at karakteren din vil si noe som "Jeg trenger deg." Prøv å få karakteren din til å si dette ... men ikke i ren tekst... For eksempel: Vanya gikk til bilen hans. Masha rørte ved skulderen hans, hun bet nervøst i leppa. "Vanya, jeg ... du ... er du sikker på at det er på tide?" Spurte hun og fjernet hånden. "Vi har fremdeles ikke funnet ut hva vi skal gjøre."
- Ikke få karakterene dine til å si hva de synes eller føler. Dette vil være overkill, noe som ikke gir rom for et subtilt psykologisk spill.
5 Og nå - til poenget! Vil du at dialogen din skal være interessant og engasjerende? Hopp deretter over bakgrunnsdialogene (si hvor folk på bussen stopper for å diskutere været) og gå rett til poenget (det vil si til konfrontasjonen mellom Masha og den lumske tanten Agatha).
- La karakterene krangle, la dem si det uventede - men bare så lenge det passer deres oppførsel. Dialogen skal være interessant, og hvis alle bare er enige, nikker og svarer på de enkleste spørsmålene, vil knapt noen synes denne lesningen er fascinerende.
- Du må mette dialogen med handling, ikke glem det. Mens de kommuniserer, snurrer folk noe i hendene, ler, vasker opp, går rundt gropene på veiene og så videre. Legg det hele til dialogen, få det til liv!
- Eksempel: "Vel, du tror ikke at en frisk mann, som faren din, bare kan bli syk og dø sånn?" Sa tante Agatha og hostet tørt. Masha, ikke uten problemer med å beherske seg selv for ikke å bryte sammen, svarte "Noen ganger blir folk syke." "Ja, og noen ganger hjelper velvillige dem med dette." Tantenes stemme hørtes så selvgod ut at Masha ønsket å strekke seg ut og kvele tanten med en telefonledning. "Sier du at faren din ble drept? Og vet du selv hvem?" "Jeg har ideer om denne saken. Men det er bedre å tenke selv hva og hvordan."

Del 3 av 3: Kontroll av dialogen

1 Les dialogen høyt. Dette gir deg muligheten til å høre hvordan det høres ut. Du kan gjøre endringer basert på det du hører og leser.Det viktigste er å legge teksten til side en stund før du sjekker, ellers vil du ganske enkelt ikke kunne legge merke til feilene du er vant til mens du jobber med dialogen.
- La en pålitelig venn eller slektning lese dialogen din - et nytt blikk på problemet, så å si, vil hjelpe deg med å identifisere svakheter i teksten.
2 Ordne skilletegn riktig. Få ting gjør leserne sure (så vel som forlag og litterære agenter - og disse til og med spesielt) mer enn haltende tegnsetting, spesielt i dialoger.
- Sjekk din russiske lærebok om hvordan direkte tale skrives skriftlig.
- La oss si at du bryter opp en karakter tale med en beskrivende setning satt inn i midten av setningen. Vil andre halvdel av uttalelsen begynne med stor bokstav? Avhenger av tegnsetting, og for det - du er velkommen til læreboken på det russiske språket.
- Hvis uttalelsen til helten og handlingen utført av helten er to forskjellige setninger, så skill dem med en periode. Eksempel: "Farvel, Agatha." Masha droppet telefonmottakeren med en slik kraft at den sprakk.
3 Slett ord eller uttrykk som ikke er nødvendige for samtalen eller historien. La karakterene dine snakke mindre, men det vil være dybde i ordene deres.
- For eksempel bør du ikke skrive noe som "Jeg kan ikke tro at det var onkel Evlampy som drepte faren min ved å putte gift i cocktailen hans!" sa Masha. Skriv det lettere - "Tro meg, jeg kan ikke tro at onkel Evlampy forgiftet faren min!"
4 Velg dialekten din nøye. Hver karakter skal ha sin egen lyd og stemme, men alt er fint med måte, så for mye vekt kan irritere leserne. Igjen, ikke bruk en dialekt du ikke er personlig kjent med - stereotypene du bruker kan være ekstremt støtende for lesere som snakker en bestemt dialekt.
- Du kan bruke andre metoder for å vise hvor karakteren din er fra. For eksempel vil begreper som "brus" og "brus" vise deg hvor karakteren din kommer fra. Selvfølgelig, hvis du bruker denne metoden, må du fortsette å følge heltens tale og mette den med lokale ord og slang.

Tips

Bruk alt du kan for å gjøre dialogen bedre. Du kan bruke profesjonell hjelp ved å ta en mesterklasse fra ham, eller bruke publikasjoner som er rettet mot slik at nybegynnere kan forbedre sine ferdigheter i å skrive dialog.
Er det mesterklasser eller skrivesirkler i byen din? Bli med dem uten å nøle! Alt dette vil være veldig nyttig for deg!